Når noen går bort, oppstår det ofte ett spørsmål før alle andre: Hvem arver egentlig? Mange antar at arv fordeles slik familien mener er mest naturlig. Slik er det ikke alltid. Arveloven har detaljerte regler om hvem som har krav på arv, og resultatet blir ofte annerledes enn det mange forventer.
Arveloven gjelder dersom det ikke finnes testament
Hvis den som dør ikke har opprettet testament, fordeles arven etter reglene i arveloven. Hvem som arver avhenger av familiesituasjonen.
Utgangspunktet er at:
- barn arver først,
- deretter foreldre og deres etterkommere,
- deretter besteforeldre og deres etterkommere.
Samboere, søsken og andre nære personer har ikke nødvendigvis arverett selv om de har stått den avdøde nær.
Arver ektefeller og samboere automatisk?
Mange tror at ektefeller og samboere har samme rettigheter. Det stemmer ikke.
Ektefeller har som hovedregel rett til arv og kan i mange tilfeller overta boet uskiftet. Samboere har langt mer begrensede rettigheter. Samboere med felles barn har enkelte lovbestemte rettigheter, men disse er ofte mindre enn mange forventer.
For samboere er testament derfor ofte et viktig verktøy dersom man ønsker en annen løsning enn lovens utgangspunkt.
Kan barna arveløses?
Barn har et sterkt vern etter norsk rett. En del av arven er pliktdelsarv og kan ikke fritt disponeres gjennom testament.
Det betyr at man som hovedregel ikke kan gjøre barn helt arveløse. Og det finnes metoder for å få dette til, men det kan medføre andre konsekvenser. Samtidig finnes det et handlingsrom for å bestemme over deler av formuen dersom testament opprettes korrekt.
Små formuleringer i et testament kan få store økonomiske konsekvenser.
Hva skaper flest konflikter i arvesaker?
Arvesaker handler sjelden bare om penger. Konflikter oppstår ofte fordi forventninger ikke stemmer med de juridiske reglene.
Typiske spørsmål er:
- Hvem eier boligen?
- Har noen fått forskudd på arv?
- Skal gaver trekkes fra?
- Gjelder testamentet?
- Kan uskifte kreves avsluttet?
Jo tidligere slike spørsmål avklares, desto mindre er risikoen for konflikt.
Når bør man kontakte advokat?
Mange tar først kontakt etter at uenigheten har oppstått. Da er dokumenter signert, verdier disponert og posisjoner låst.
Juridisk rådgivning kan være nyttig dersom du ønsker å:
- opprette testament,
- planlegge arv,
- avklare samboerforhold,
- håndtere dødsbo,
- vurdere uskifte,
- redusere risiko for konflikt mellom arvinger.
I mange tilfeller er en kort juridisk vurdering nok til å få oversikt over hvilke regler som gjelder og hvilke valg som finnes.
Ønsker du avklart hvordan arven blir fordelt i din situasjon?
Arvereglene blir ofte annerledes enn mange forventer – særlig dersom det er samboerforhold, særkullsbarn, testament eller eiendom involvert.
Du kan bestille videokonsultasjon med advokat og få en konkret vurdering av din situasjon.